Den nye utstillingen

IMG_6557

Brennpunkt Arkivet åpnet med brask og bram 9. april 2016. Hedersgjester på den offisielle åpningen var tre personer som opplevde Arkivet som gestapohovedkvarter under krigen, Søren Brandsnes, Lasse Laudal og Brynjulf Høyer-Jonassen. Familie og etterkommere til sentrale personer i utstillingen var også invitert til en lukket omvisning.

Tiden før utstillingsåpning har vært preget av stor aktivitet på hele Arkivet. Deler av den nye utstillingen er helt ny, mens det er gjort mindre justeringer i andre deler av utstillingen. Alle gjenstander som vises i utstillingen er autentiske. De har enten tilknytning til Arkivet som gestapohovedkvarter eller til personene som blir presentert i utstillingen. Det har vært tidkrevende arbeid, men ikke desto viktig i en utstilling som skal representere flere år med dokumentasjonsarbeid.

Allerede to dager etter åpningen var kjelleren fylt med skoleelever som kunne ta i bruk utstillingen for første gang. Handlingsrommet, er en egen utstilling hvor det tas i bruk et nytt pedagogisk opplegg knyttet til valg. Elevene blir stilt overfor spørsmål: Norge er okkupert. Hva tenker du? Hvordan handler du? Hvilke konsekvenser får valgene dine?

elever

 

Advertisements

En helt ny avslutning

Har du vært inne på Instagram eller Facebook-siden til Stiftelsen Arkivet siden sist, har du kanskje fått med deg at et tre har funnet veien inn i kjelleren her på Arkivet. Klikker du her, eller på bildet, får du se en liten video av jobben med å få den på plass. Det er fredseika som har slått røtter i det som for ikke mange ukene siden var et auditorium, og årsaken til at den står her heter Trond Henning Monan.

Skjermbilde 2016-02-09 kl. 14.21.24I dag er det nøyaktig to måneder til åpning av Brennpunkt Arkivet 9. april, samme dag som alarmen gikk på Odderøya og Kristiansand fikk sitt første møte med krigen for snart 76 år siden. Hver uke tar vi et nytt steg bort fra det som pleide å være. Både landet vårt slik det opplevdes i krigstid, og slik vi pleide å formidle den i kjelleren vår. Det å bruke historien om andre verdenskrig i en utstilling kan høres så enkelt ut – det er jo bare å fortelle det sånn som det var – men sånn er det ikke. Det er mange valg som må tas, og de valgene som blir tatt vil alltid reflektere verdier og behov i nåtiden. Verdier og behov endrer seg i løpet av den tiden en permanent utstilling som vår blir stående, og når en ny skal bli til, ser verden rundt den annerledes ut. Det er ikke bare å gjøre som man alltid har gjort og forvente at det skal fungere denne gangen også.

IMG_5150

DET GAMLE AUDITORIET: Sitteplassene er tatt bort, og et tre har kommet inn siden det så slik ut her inne. FOTO: Linn Maria Larsen/Stiftelsen Arkivet.

Når historien blir tatt i bruk på den måten vi tar den i bruk i en utstilling, eller en lærer tar den i bruk i et klasserom, er det nødvendig å se bruken i lys av et behov. Hvilke behov er det egentlig den skal være et svar på, og hvorfor gjør vi det egentlig? Vi skal lære deg, som publikum, noe om krigen, og vi skal minnes det som hendte og dem som stod midt oppi det, men det handler også om å knytte fortid sammen med nåtid; om at du skal se en sammenheng mellom det som skjer i samfunnet vårt i dag og det som skjedde da. Vi må kjenne igjen utfordringene vi står overfor for å kunne arbeide mot at ikke det samme skje igjen.

Det gamle auditoriet, rommet med den nye fredseika, blir det siste rommet i Brennpunkt Arkivet. Det kunstner Trond Henning Monan holder på med nå, er å skape den opplevelsen som også blir den naturlige avslutningen på et besøk i kjelleren, og fra det lille glimtet du har fått se nå forstår du det nok; det handler om overgangen til fredstid, og det blir en annerledes opplevelse. Her blir det rom for å involvere seg. Og nå som vi går en fremtid helt uten tidsvitner i møte, blir det enda viktigere å ha andre måter å huske på og andre påminnelser om nødvendigheten av vende blikket bakover – og ikke bare fremover. For vi trenger slike anledninger til å tenke gjennom hva fred innebærer, og at freden ikke varer uten at vi jobber for den.

Et skritt nærmere

En ny uke har gått, det har blitt februar og tiden er kommet for at de første treflatene med informasjon om aksjoner i krigsårene sendes til produksjon. Designet er det utstillingsdesigner Christine Lohre og grafisk designer Stian Berger som har stått for, og det er ingen tvil om at den jobben har ligget i de beste hender; det er et nytt og fresht Handlingsrommet dere får se når alt er klart.

IMG_1015

I PAPPESKER: Her ligger det lagret, det som var en del av motstandssalen som i disse dager er i ferd med å bli til Handlingsrommet. FOTO: Linn Maria Larsen/Stiftelsen Arkivet

Veggene i det nye Handlingsrommet kommer til å fungere som en tidslinje, og dere som kommer innom for et besøk får blant annet lese mer om Norges Frihetsbevegelse, motstandsnettverket som ble dannet av den østerrikske soldaten Friedrich Leinböck-Winter, Kongeblomstaksjonen og forfølgelsen av jødene i Agder. I forrige uke ble den offisielle minnedagen for Holocaust, 27. januar, markert, og alle niendeklassingene i Kristiansand og Arendal fikk muligheten til å komme for å høre Edith Notowicz fortelle sin historie. Edith Notowizc overlevde Auschwitz, og her på Aktive Fredsreiser kan du lese mer om hvordan livet ble for Edith da tyskerne tok kontrollen over Ungarn og utryddelsen av jødene ble satt i system.

766 norske jøder ble enten drept eller døde som følge av masseutryddelsespolitikken nazistene førte. Ingen av de syv jødene som bodde i Agder i 1940 var blant de 766 som aldri fikk oppleve at krigen og nazistenes maktpolitikk tok slutt, men også de fikk merke forfølgelsen. Paul Schles, Grete Doller, Friedrich Doller, Viktor Fischer og Bernhard Kletzewski ble arrestert. Marianne Hauke fra Oddernes kom seg unna til Sverige, og Gisela Wilmersdoerffer unngikk arrestasjon og deportasjon etter at en lege reddet henne med en legeattest som sa at reisen til Oslo trolig ville få alvorlige konsekvenser for helsen hennes.

Seks millioner jøder mistet livet under holocaust. Når det i utgangspunktet er vanskelig å forstå hvordan et menneske kan ønske et annet menneske vondt uten annen forklaring at den ene er jøde, blir det umulig å skjønne en utryddelsespolitikk som sikret at man i løpet av bare få år klarte å avslutte seks millioner liv av samme grunn. Tallet dekker ikke en gang de andre gruppene, minoritetene, som ble offer for den samme politikken. Blant dem var sigøynerne, de homofile og de funksjonshemmede. Det er et usikkert tall, men om 11 millioner stemmer eller ikke, betyr det likevel millioner av føtter som ikke fikk gå flere skritt, og millioner av øyne som ble lukket for godt, fordi millioner av mennesker ikke ble ansett å ha livets rett.

De syv jødene på Agder som blir nevnt i Handlingsrommet overlevde holocaust, men utgjør like fullt en del av historien om nazistenes forsøk på å utrydde en hel folkegruppe; en liten del bestående av syv skjebner, som kanskje kan gi en inngang til å forstå hva det innebar å tilhøre feil fellesskap i de årene nazistene satt ved makten.

En titt i kulissene

En måned har gått, og mens snøen har lagt seg og vinteren har slått seg til ro utenfor, har det rukket å skje mye innenfor dørene på Arkivet. En etterlengtet overlevering av gjenstander som skal brukes i Brennpunkt Arkivet fant sted i dag, og nå har det aller meste i forhold til hvordan kjelleren blir seende ut falt på plass.IMG_1005

OVERLEVERING: Gunvald Tomstads uniform var blant det som ble overlevert til Arkivet av Tomstads sønn i dag. FOTO: Linn Maria Larsen/Stiftelsen Arkivet

Nesten alt det som en gang stod i motstandssalen har blitt pakket ned og ryddet bort, og det ser ikke lenger ut slik det gjorde her. Nå ser det slik ut, idet siste rest er i ferd med å tas ut:IMG_1055

Og jobben med å rydde bort materialene etter at gjenstandene i de gamle monterne er pakket bort, er det blant annet disse trivelige karene som har tatt seg av: IMG_1043

I auditoriet har det også skjedd saker og ting, og det som så slik ut i dagene før jul: IMG_5154

Det ser slik ut, ganske nøyaktig én måned senere: IMG_1028

Her går det unna, og det gamle forsvinner i full fart mens det nye er like rundt hjørnet. De siste detaljene i forhold til design er på øyeblikket på plass, og i neste uke blir det klart hvordan alle delene av kjelleren skal se ut. Mange flinke mennesker er involvert i denne prosessen, og det liten tvil om at det er god grunn til å glede seg til å se hva som kommer ut i andre enden til våren. Nå er vi også tilbake på bloggen, og det betyr at dere kan titte innom for oppdateringer på alt det som skal skje hver uke fremover. Vi gleder oss!

Et siste besøk

Nå er det på øyeblikket over. Snart har årets siste besøkende vært innom, og når 2015 har blitt til 2016 skal alt som står i den gamle motstandssalen pakkes ned og settes bort. Vi har tatt en siste runde i dagens utstilling for å ta bilder, nå som det snart er siste gang vi får se den. Det er en liten stund siden dere som leser her inne har fått se bilder fra kjelleren, så i dag skal dere også få en liten titt, for neste gang dere kommer innom for et besøk i Vesterveien 4 er det noe helt annet som møter dere på innsiden av kjellerdøra. Dette blir spennende. Snart er det ingen vei tilbake, og om ikke lenge er en liten epoke i vår egen historie over. Nå begynner vi på et nytt kapittel, ett det har blitt jobbet med lenge, og mens dere venter på at den nye utstillingen skal åpne kan dere bla dere nedover dette blogginnlegget, se på bildene og ta et farvel med den gamle sammen med oss.

Fra motstandssalen som skal bli til handlingsrommet:IMG_4727

IMG_4996

Skjermbilde 2015-12-15 kl. 17.50.29

IMG_5025Fra cellene og torturkammeret:IMG_5047IMG_5054IMG_5080

Fra Kerners kontor og korridoren:
IMG_5116IMG_5091Skjermbilde 2015-12-15 kl. 18.09.05IMG_5162FOTO: Linn Maria Larsen/Stiftelsen Arkivet

God jul og takk for følget – så ses vi igjen her inne til neste år!

Historiene i handlingsrommet

De grønne bladene har for lengst blitt gule. Vinteren er i ferd med å melde sin ankomst, og det samme gjør de siste fristene for handlingsrommet. Når dørene stenges for besøkende over jul, er det her det starter.

IMG_4902HØST PÅ ARKIVET: Det har blitt november, og en spennende og innholdsrik vinter for alle som er nysgjerrige på den nye utstillingen er like rundt hjørnet. FOTO: Linn Maria Larsen/Stiftelsen Arkivet.

24 mennesker skal presenteres. 24 historier skal fortelles. Biografiene er det forfatter og biblioteksansvarlig hos Stiftelsen Arkivet, Mirjam, som skriver, og mye skal fortelles med få ord. Ny kunnskap har gitt rom for å fortelle nye historier siden den gangen kjellerutstillingen var ny, og de 24 skjebnene som er valgt ut skal få plass i korte fortellinger som både gir svar og åpner opp for spørsmål og refleksjon. Tekster som skal legge grunnlag for samtale og diskusjon når skoleelevene kommer på besøk, og som for oss som får vandre rundt på egenhånd blir invitasjoner til å bli kjent med og forstå hvem de var og hva som skjedde med dem.

Hvilke valg hadde de, hvilke valg tok de og hvilke konsekvenser fikk det? Store arbeider skal brytes ned til noen få ord som skal vise mangfoldet i menneskeskjebner under krigen, og for Mirjam handler det om å gi plass til nye perspektiver og trekke frem det utypiske. Det handler om at valg kan være vanskelige, og at også de riktige valgene kan ha konsekvenser det er vanskelig å leve med. Livet i motstandsbevegelsen var ikke lett å leve. Det var farefullt og det kostet mye. Et vanskelig forhold til egen familie, arrestasjoner og traumer etter minner og opplevelser som ikke ga slipp så lett da krigen var over. Handlingsrommet har ikke plass til verken glansbilder eller stereotypier, og Mirjam er opptatt av at livet først og fremst består av gråsoner; gråsonene har også sin plass i gjenfortellingen av det som skjedde.

Dessuten vekker det å se hva motstandskampen kunne innebære for et menneske en beundring for dem som kjempet en aktiv kamp mot nazistene, og kanskje også en forståelse for dem som valgte samarbeid. De fleste gjorde ingenting, og Mirjam snakker om den indre kampen om hvilke verdier man skulle ta med seg videre som den viktigste kampen som ble kjempet. Det finnes så mye mellom riktig og galt, og handlingsrommet skal ikke være et rom kun for helter og plettfrie livshistorier. De hører til sjeldenhetene, og det er ikke det å få høre om alt som gikk på skinner og alt som ble gjort riktig vi alltid lærer mest av. Handlingsrommet blir et rom for mennesker som også levde vanlige liv. Mennesker som tråkket både riktig og galt, som både tvilte og angret, og som stod akkurat der hvor vi står i dag; midt mellom krav og forventninger fra mange kanter.

Det å formidle så mye om et annet menneske på så lite plass er en stor oppgave, for selv om det finnes mange måter å fortelle på og mange måter å forsøke å gjøre inntrykk på, så er det liten tvil; ord veier tungt.

Fra motstandssal til handlingsrom

To måneder har gått siden «Ny utstilling i emning» og «Hvorfor skal vi fornye oss?» ble publisert, og like mye tid gjenstår før de gamle monterne i motstandssalen skal ryddes bort og gi plass til noe nytt. En lang prosess går mot slutten, de siste avgjørelsene er snart tatt og om ikke lenge er planen for det nye handlingsrommet klar. Det begynner å nærme seg, og nå er det mindre enn et halvt år igjen til dere kan få komme inn og se hva det har blitt jobbet med så lenge her på Arkivet.

IMG_4755
HVERDAGEN: Et lite innblikk i hvordan dagliglivet var under krigen står i dag langs den ene langsiden som i den nye utstillingen skal handle om Gestapos aksjoner. FOTO: Linn Maria Larsen/Stiftelsen Arkivet.

Direktør Audun Myhre mener det nye navnet på denne delen av kjellerutstillingen, handlingsrommet, også beskriver den planleggingsprosessen som skjer på forhånd. Det handler om at historien om andre verdenskrig ikke er skrevet én gang for alle, og når den nå skal formidles på nytt, så er alternativene mange. Historiske fakta som ikke kan diskuteres vil alltid ligge i bunn som et fundament, men det finnes mange måter å bruke historie på og det finnes mange måter å fortelle på. Den skal formidles til mennesker som lever i et samfunn som ser annerledes ut enn da dagens utstilling ble laget, og det finnes andre hensyn å ta. I tillegg har ny forskning gitt ny innsikt og nye konklusjoner.

Direktøren sier det handler om å få frem andre perspektiver og nyanser; de gamle heltene er med, men det er også rom for vanlige mennesker og dermed også større fokus på gjenkjennelse hos dem som kommer for å besøke utstillingen. Navneskiftet i seg selv sier noe om en ny måte å fortelle om krigen på. Det handler ikke bare om hva som skjedde og hvem som gjorde det, men om hvilke handlingsalternativer man hadde og hvorfor man endte opp med å gjøre det man gjorde. I handlingsrommet får de to kortsidene «okkupasjon» og «motstand» som tema, mens Gestapos aksjoner og menneskene som var involvert står mellom; både dem som valgte motstand og dem som valgte annerledes og sluttet seg til NS.

I fjorten år har dagens utstilling stått. I planleggingen av den nye er det mennesker involvert som sitter på mye forskjellig kunnskap og mange forskjellige tanker om hvordan handlingsrommet skal bli. Nå i den siste innspurten handler det, ifølge Myhre, om å skape en felles forståelse og et felles eierforhold til utstillingen som skal bli et arbeidsredskap og et utgangspunkt for å lære for tusenvis av nye skoleelever i ti nye år.