Et følelsesaspekt

Følelser. For å få frem en reaksjon er følelser et virkemiddel som blir brukt i svært mange sammenhenger. Hvordan skal man egentlig ta i bruk virkemidler i forhold til følelser? Og trenger man egentlig virkemidler dersom historien er “sterk” nok i seg selv?

Alle har følelser. Alle har ulike reaksjoner. Men hva er det egentlig man trenger for å fremme følelser, og er det målet? Er det vanskeligere å bruke følelser som virkemiddel nå enn det det var før? Informasjonsmengden man får i dag er enorm. Man hører om tortur, brutalitet, krig og grusomheter via blant annet internett og TV, og man blir vitne til dette på en helt annen måte enn tidligere. Gjør det at vi har lettere for å føle noe, eller gir det en motsatt effekt siden vi vender oss til at grusomheter skjer hver eneste dag?

I forhold til Arkivets utstilling er det ulike valg som skal tas. Hvordan skal man formidle noe på best mulig måte? Man vil vise noe av en grunn, og dermed ønsker man også å frembringe noe hos de besøkende. Man ønsker jo ikke at man glemmer det man har sett, minuttet etter man har gått ut døra.

Men hvilke virkemidler skal man da bruke for å fremme følelser og hvordan skal man ta det i bruk? Hvilke følelser vil man få frem? Med tanke på Arkivets historie, er dette en historie som for mange kan virke skremmende. Noen kan føle et ubehag, mens andre har enklere for å takle det. Det er viktig å ha en forståelse for at alle reagerer forskjellig, men man ønsker også å vise hva som faktisk skjedde innenfor Arkivets fire vegger under krigen. Samtidig må man faktisk forholde seg til at dette var reelt. Dermed er virkemidler som frembringer følelser viktig for å fange den essensen av autensitet som Arkivet faktisk har. Det trenger ikke nødvendigvis å være nyeste teknologi, og det trenger ikke være ekstreme virkemidler, men det bør være det som er autentisk og nært. Ofte kan det være nok i seg selv.


Virkemidler i dagens utstilling. FOTO: Stiftelsen Arkivet

I forhold til teknologi er det ikke alltid det mest fancy som skal til for at en utstilling skal bli husket. Noen ganger er det faktisk kanskje fravær av nettopp det som kan sette spor, særlig hos ungdom som tilbringer mesteparten av tiden sin på nett og mobil. En omviser som er god til å fortelle kan skape en opplevelse som er annerledes enn det man opplever til vanlig, og blir noe som kan få frem følelser og minner man kan ta frem igjen senere.

Arkivet har, og kommer fremover til å ha, et lokalt fokus. Ved å fortelle om vanlige sørlendingers opplevelser under krigen og ta frem lokale stedsnavn man i dag kjenner godt til, er det lettere å relatere seg og følelsene blir sterkere. Det får oss kanskje lettere til å tenke “hva om det var meg?”.

Individuelle historier har ofte en sterkere effekt enn rene fakta. Når vi lærer at det er mennesker som deg og meg som var på Arkivet under krigen, både som ofre og som overgripere, vil det bringe noe frem i oss? Gjenstander, fotografier og dukker gjør at det forhåpentligvis kan frembringe noen følelser hos oss, og at man ikke blir stående med steinansikt å «bare» lese fakta. Fakta kan også være sterke, men ofte er det personlige fortellinger som skal til for at vi skal forstå hva disse faktaene betyr. Forståelse for hva noe betyr, er med på skape følelser. Følelser kan være på godt og vondt, men er ofte noe som må til dersom en ønsker å få frem et viktig budskap.

Arkivet fokusere på å skape et «større rom for menneskeverd». Reaksjonen man ønsker å få frem er kanskje nettopp det at de besøkende skal tenke over sine holdninger og handlinger, slik at fremtiden kan ha mer respekt for menneskeverd. Dermed er følelser et nødvendig virkemiddel for å frembringe en reaksjon, spørsmålet er bare til hvilken grad?

Innlegget er basert på et foredrag av Kathrin Pabst ved Vest-Agder museet, som også sitter i referansegruppen til utstillingsprosjektet.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s