Ulovlige ord

Streng kontroll av alle former for ytringer var et viktig ledd i nazistenes forsøk på å skape en ny verdensorden. Det var lite som unnslapp nazistenes strenge vurderinger i deres forsøk på sikre at alt folk så, hørte og leste var i overensstemmelse med den nasjonalsosialistiske ideologien. Allerede seks dager etter krigens utbrudd her til lands, startet tyskernes arbeid med å få fjernet bøker fra Kristiansand folkebibliotek. Blant det som definitivt måtte gjøres utilgjengelig var bøker skrevet av jødiske forfattere. Alt som ble ansett som umoralsk eller dårlig måtte bort, og listen over bøker som ikke hørte hjemme i bokhyllene ble stadig lengre.

B15B2FOLKEBIBLIOTEK: Mandag 15. april 1940 fikk Kristiansand folkebibliotek sitt første besøk av Gestapo. FOTO: Linn Maria Larsen/Stiftelsen Arkivet.

Det enkleste var å kontrollere distribusjon; fjerne titler, forfattere og forlag fra bokhandlere og biblioteker. Henrik Wergelands bok om jødesaken i det norske stortinget ble tatt. Det samme ble en rekke verker av Aksel Sandemose og Nordahl Grieg. Kontroll med produksjon skjedde gjennom et krav om at alle forlag som ville gi ut bøker måtte bli med i en nazistisk forleggerforening, og gjennom forhåndssensur. Det måtte søkes om tillatelse for hver bokutgivelse. Å kontrolle hva folk faktisk leste var det vanskeligste. Nazistene møtte motstand i sitt arbeid med å forhindre at folk fikk tilgang på bøker med innhold som kunne være skadelig for NS og tyskerne, og det viste seg vanskelig å styre folks oppfatninger i riktig retning.

B15B1ULOVLIG: Sigmund Freud og hans bøker stod på Kultur- og folkeopplysningsdepartementets liste over bøker som ble beslaglagt. FOTO: Linn Maria Larsen/Stiftelsen Arkivet.

At myndighetene holder kontroll med hva som kommer til uttrykk i et samfunn er ingen sjelden begivenhet. Både før og etter krigen har bøker blitt forbudt i Norge. Christian Krohgs Albertine ble beslaglagt den dagen den kom ut i 1886. Temaet var offentlig prostitusjon, og boken fremsto som et litt for skarpt debattinnlegg. Jens Bjørneboes Uten en tråd fikk samme skjebne. Forbudet skyldtes at den ble vurdert som pornografi.

En viss grad av kontroll over ytringer er nødvendig. Det finnes grenser også i dag for hva som kan ytres i den norske offentligheten, men det fremstår likevel som utenkelig at norske myndigheter skulle ha brukt sensur for å hindre alle sine meningsmotstandere i å komme til uttrykk slik nazistene gjorde. I et hvert samfunn preget av autoritære styreformer utgjør fortsatt frie ytringer en trussel. Ord har påvirkningskraft, og sensur blir et nødvendig virkemiddel for å undertrykke opposisjonen. Kontroll av ytringer blir problematisk idet det blir ulovlig og straffbart å være uenig, og idet hvem man er avgjør hvorvidt man har tillatelse til å ytre seg eller ikke. Når tilhørighet til et bestemt fellesskap fører til utestengelse.

Iblant er det verdt å minne seg selv om sensur fortsatt er en realitet mange steder, om enn i ulik grad, og at de meningsytringene man har tilgang på ikke nødvendigvis utgjør summen av alle meningsytringer.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s