Etterpåklokskapen

Denne mandagen handlet det om at noen valg er vanskelige. Vi må være forsiktige med å stå her, fulle av etterpåklokskap, og mene så mye om de valgene andre har tatt. Det går fort og greit å sitte her med avstand til alt sammen og si at «sånn ville jeg ha gjort det, så hvorfor gjorde de ikke sånn?». Vi har en tendens til å ta for lett på andre menneskers grunnlag for å gjøre det de gjør, heve oss over det vi oppfatter som gale valg, og tro at vi – uten tvil – hadde gjort en bedre jobb om vi stod i deres sko.

B14B1
MOTSTAND: Mye ble skrevet og distribuert illegalt under krigen, og selv om det var en livsfarlig handling om man ble oppdaget, er det den aktive motstanden vi vurderer som mest riktig i ettertid. Tar vi for gitt at vi ville vært modige nok til å gjøre det samme? FOTO: Linn Maria Larsen/Stiftelsen Arkivet.

Det vi glemmer er at livet iblant kommer i veien. Det hender vi tar valg fordi vi er feige, late, redde, sinte eller frustrerte. Vi feilberegner, vi snubler og vi gjør noe som viser seg å være fullstendig skivebom. Det er ikke så vrient å finne ting som ikke har gått helt som planlagt i våre egne liv. Det blir ikke alltid som vi hadde trodd. Det hender vi angrer, og det hender vi angrer så mye at vi ville gjort alt for å spole tiden tilbake. Noen ganger tar vi valg som blir vurdert som gale, men som er helt riktige for oss. Burde vi ikke være ydmyke nok til å innse at det gjelder alle som har tatt valg før oss også? Gi oss selv en liten påminnelse om at vi ikke vet alt, før vi gir oss selv retten til å slå så hardt ned på et annet menneskes handlinger?

Det legges så stor vekt på at Brennpunkt Arkivet skal dykke ned i individuelle historier og fortelle hva ett og ett menneske gjorde, og det kan hende det er det som trengs for at vi skal huske å være ydmyke i møte med andre mennesker. Etterpåklokskap kan være så ødeleggende, om det vi gjør er å basere krasse vurderinger på den lille biten av sannhet vi kjenner – og dømmer. Men etterpåklokskap på andre menneskers vegne kan være nyttig, når vi bruker den til å lære – og bruker det vi vet til å prøve å forstå. Når ikke vi velger ut grunner gode nok til å mene noe om andre mennesker og sier oss tilfreds med det, men heller setter spørsmålstegn ved vår egen umiddelbare antagelse om at noe var galt eller riktig.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s