Det gule huset i Vesterveien

Det er lett å få øye på det, når man kommer kjørende på vesterveibroa – forbi Kristiansand, mot Stavanger. Det lysegule huset som troner på høyre side, ved Bellevue, og som rommer en historie en sørlending ikke kan unngå å ha kjennskap til. Tre år og fire måneder under Gestapos kontroll. I syv år, siden 8. mars 1935, hadde det fungert som statsarkiv – også etter at det 10. april 1940 ble okkupert av tyskerne. Men 1942 ble starten på et mørkt kapittel i det lysegule husets historie; et kapittel preget av tortur, lidelse, ufrihet, frykt og usikkerhet.

B10B1
VESTERVEIEN 4: Huset i dag, 70 år etter krigen. FOTO: Linn Maria Larsen/Stiftelsen Arkivet.

Det tar tid å planlegge og sette opp en utstilling som skal fortelle så mye som det Brennpunkt Arkivet skal. Det finnes rammer for det som kan fortelles; de fysiske begrensningene kjellerlokalet representerer er en av dem. Noen historier må prioriteres, noen må velges bort. Hvilke historier som blir fortalt avgjøres av hva som skjer de neste månedene, og ingenting er sikkert enda. Men det det ikke finnes tvil om, er at den Brennpunkt Arkivet-utstillingen som åpnes til neste år vil få stor betydning for mange unge mennesker. Skoleelevene som besøker Brennpunkt Arkivet kommer til å huske, på samme måte som de av oss som besøkte den gamle utstillingen da vi var skoleelever husker. Lyden av batongen som treffer gulvet i motstandssalen. Musikken på Kerners kontor som skulle overdøve skrikene. Det tomme blikket til Lipicki.

Det de besøkende får se i kjelleren, skal vitne om krigsårene. Det er her den viktige lærdommen ligger, og det er her det skal skapes grunnlag for refleksjon og forståelse. I år er det seksten år siden huset ble overgitt til Stiftelsen Arkivet, og siden den gang har det handlet om andre verdenskrig her; om lokal krigshistorie som et utgangspunkt for å lære om konflikt, fred, forsoning, demokrati og menneskeverd. Det som hendte her, i Vesterveien 4, blir satt inn i større sammenhenger, og utstillingen skal vise at det som hendte her under okkupasjonen er en del av en lengre historie som strekker seg helt frem til i dag. En liten del av utstilling skal handle om husets historie, om overgangen fra statsarkiv til fredssenter og om hvordan bygningen i dag huser flere organisasjoner som alle har fredsbygging i fokus.

B10B2
FREDSSENTER: I seksten år har Stiftelsen Arkivet forvaltet den gamle statsarkivbygningen, og i 2001 ble senteret åpnet. FOTO: Linn Maria Larsen/Stiftelsen Arkivet.

At huset har fått den funksjonen det har i dag, skyldes en protest mot at bygningen skulle legges ut for salg på det åpne markedet da Statsarkivet flyttet i 1997. I en verden som preges av den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig, er det lett å se hvordan protesten var viktig. Hvorfor et senter som dette er viktig. Det finnes så mange mennesker som lever i nød i dag, og den jobben som gjøres for å forstå hvordan vi kan stå best mulig rustet til å håndtere det som skjer er viktigere enn noensinne nå. Utstillingen er viktigere enn noensinne, fordi den lærer bort hva krig er og hva det innebærer å leve midt i den.

Når torsdagen kommer denne uken, skal det handle mer om det her på bloggen. Det skal handle om flukt; om hvordan vår egen erfaring med krig burde åpne øynene våre for det ansvaret vi har for dem som er på flukt nå, og at det ikke er så mye som skiller oss fra dem som kommer hit som flyktninger i dag.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s